søndag 2. september 2007

Synd og nåde.


1.

En synder er jeg som trenger nåde,

det er en visshet meg Ånden gav.

I lovens lys fikk jeg se min våde,

Den åpnet helvedes dype grav.

Da ble det slutt på min storhets tanke,

Jeg var fortapt som en syndens trell.

Det nyttet ikke mot loven anke,

Fortapt jeg var jo med kropp og sjel.

2.

En synder er jeg, som har fått nåde.

Det vitne har jeg av Ånden fått.

Han talte klart om hva Jesus gjorde,

Da han på korset for meg ble slått.

Han sonet synden, den stygge store,

Og dekket lovbudets dom mot meg.

Nå kan jeg trøstes av nådeordet,

Lovprise Jesus for frelsens vei.

3.

Ser du den nåde som er deg givet,

Ved Jesu soning på korsets tre?

Det er den gave som gir deg livet,

Og vil du frelses så motta det.

Av nåde får du hva Jesus byder,

I ham du finner din hjertefred.

Og troen kommer når Ordet lyder,

Men nåde finnes ei annet sted.

4.

Vi har en frelser på plass i himlen.

Han går i forbønn for sine barn.

Han følger med oss her ned i vrimlen,

Og har oss frelst ifra Satans garn.

Vår sak han taler for nådens trone,

Den beste talsmann vi kunne få.

Vårt hjerte svarer med takkens tone,

Snart skal vi inn til Gud himmel gå.

Av Olaf Gjone.