onsdag 25. juli 2007

VEKKELSE

Personlig VEKKELSE

Av E. M. Broen. Utdrag av Fra Guds bekk. Broen var lærer ved det lutherske brodersamfunns bibelskole i Nord-Dakota i flere år. Utgitt i Oslo 1930.

Vekkelse. Innvendinger og tomme unnskyldninger.

(Her tenkes på vekkelse i det enkelte menneske som blir kalt av Gud. Lett modernisert av NDH.)

Mange ufrelste menn og kvinner vet med seg selv at det ikke står vel til med deres sjel. Men de vil ikke tilstå verken overfor seg selv eller overfor andre mennesker og heller ikke overfor Gud i hvilken stilling de er i. I stedet for griper de til mange slags innvendinger og unnskyldninger.

Her skal vi nevne en del av de alminneligste innvendingene:

1. ”Jeg føler ingen trang til å søke Gud nå. Jeg vil vente til det blir bedre, men jeg skal imidlertid tenke på det.”

Sett at de samme mennesker blir gjort oppmerksom på en eller annen skavank ved legemet deres. Da ville de øyeblikkelig gå til legen og er til og med villig til å bli operert. Det er ikke behagelig for følelsene å gå til legen. Men deres forstand sier at det er absolutt nødvendig.

Og dermed går de til operasjonsbordet.

Men helbredelse for sjelen skal bero på en stemning – om den kommer noen gang eller ikke!

Herren sier: I dag – nå er den beleilige tid. Søk Herren mens han finnes” Og kall på ham den stund han er nær!

Men det forvendte menneskehjerte tenker som så: Det blir vel ei råd med det en dag senere.

Feliks.

Slik tenkte også dommer Feliks som vi leser om i Apg. 24, 25. Ikke nå men siden. Når jeg får god tid, sa han.

Men han fikk god nok tid til å tale med Paulus flere ganger. Men Herrens Ånd brukte ingen av de samtaler til å omvende ham. Den gang Feliks kjente seg rystet og urolig i sitt indre, da var hans frelsestime der. Men det var en ubeleilig tid for ham.

Og han forble i si urettferdighet og synd.

Søk ikke skjule bak din tomme unnskyldning. Kom fram i lyset for Gud og erkjenn at du trenger frelse. Adlyd Gud når han sier: ”Den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.”

Vil du søke Gud?

Vil du nå?

2. Forholdene ligger ikke slik til for meg at jeg kan tenke på å bli en kristen nettopp nå.

Forholdene ja!

Vi må naturligvis ta hensyn til dem, når det er om å gjøre for sjelen. Men er det spørsmål om en eller annen timelig vinning, da må forholdene ver så god lempe seg.

Noen skylder på garden sin, andre på familien, noen på forretningsforbindelser, andre på sine venner og kamerater o.l.

Nei, det er om å gjøre å unngå Gud, og så må selv de dårligste påskudd være god nok unnskyldning.

Hvor velgjørende er det å lese om Moses (Hebr. 11, 24-26), hvorledes de hindringer som forholdene førte med seg, resolutt ble feiet til side for det som samvittighetens overbevisning og hjertets trang drev ham til å søke.

Hvor der du som leser dette? – Der Moses valgte å være?

Eller er du innviklet forholdene?

3. Jeg kan ikke holde ut!

Kanskje du som leser dette, tenker slik. Kan du ikke holde ut! Selvfølgelig lønner det seg ikke å begynne, hvis det likevel ikke fører fram.

Men hvorfor vet du at du ikke holder ?

- Jeg har prøvd det, sier du. Og det sier du med en viss skråsikkerhet.

- Ja, og jeg mener at jeg har grunn for min påstand. For jeg vet om så mange som i likhet med meg begynte på en bedre vei en dag. Men de kunne ikke holde ut.

Men hør nå! Hvorfor vil du handle helt annerledes med din frelsessak, enn med dine timelige ting? Om du tar fatt på en sak for å føre den igjennom og det kommer vanskeligheter, så gir du ikke straks opp. Men du fortsetter med ny iver til du får det til.

Se f. eks forsøkene med fly og andre maskiner. Hvor mange menneskeliv er det ikke gått med! Men man har ikke gitt opp for det, men bare fortsatt og tatt lærdom av alle uhell. Man har forbedret og forbedret inntil man fikk det til og gjennom ført det.

Hvorfor holdt ikke du ut?

- Jeg kunne ikke, sier du.

Ja, men det var da mange som holdt ut et helt langt liv og avsluttet det med en salig død. Hvordan henger det sammen?

Hør!

Det var visst ikke mere en forbigående rørelse og vekkelsesstemning du kjente, enn virkelig frelse ved tro på dine synders forlatelse. Du var kanskje vakt, men ikke omvendt.

Du var ”salig” og glad en stund i stemningen du kom opp i. Men da den la seg, hadde du intet feste i ordet om et fullbrakt verk utenom deg.

Du var ”frelst” når du følte godt. Når følelsen var borte, visste du ikke hva du skulle tro eller ta deg til.

Etter en tid ble det lenger og lenger mellom hver gang du følte nåden i deg. Møtene sluttet kanskje, og du kom inn under andre, sterke påvirkninger. Så tørket alt inn for deg. Du sluttet med å lese Gud ord, med å be og med å holde deg til Guds folk. Og du ble litt etter litt dradd tilbake til dine gamle venner.

Slik gikk det til at du ikke kunne holde ut.

Mener Gud at du kan holde ut?

Nei, men han sier bestemt at han både vil og kan holde, bevare og føre deg vel fram og hjem.

5.Mos. 32,10-12.

Jesus sa: Jeg gir dem evig liv, og de skal slett ikke fortapes, og ingen skal rive dem ut av min hånd.

Hvor blir det da av din innvending? Kan du se og erkjenne hvor falsk og feilaktig den er.

Kanskje du nettopp er en av disse som har hatt en troende familie og du var nær dem da de døde. De ble omvendt i ungdommen og nådde kanskje også støvets alder og ble bevart ved Guds makt til det siste.

Inntrykket av deres salige bortgang sitter fast i deg.

Og enda sier du at du ikke kan holde ut. Si heller at du ikke vil begynne, da sier du sant.

4. Det er så mange hyklere blant de som sier de er troende, både blant prester og lekfolk, at jeg av den grunn ikke vil ha noe å gjøre med kristendommen.

Den innvendingen er den beste! Og den brukes derfor med stor trygghet. Den er riktig bekvem å gripe til. Når Gud alene har forbeholdt seg rett og evne til å oppdage hyklere, hvordan kan så nærsynte syndere greie det.

Moses sier i 5. Mos. 29, 29: Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbare er for oss og for våre barn til evig tid, for at vi skal holde alle ordene i denne lov.

Og Jeremias sier (kap. 17, 10): Jeg, Herren ransaker hjerter og prøver nyrer.

Og i Ordspr. 16, 2: Herren veier ånder og hjerter.

Men du har funnet hyklerne, og mange av dem.

Hvis noen bekjenner seg som troende og samtidig lever i åpenbar synd som å banne, tale urent, usedelighet, drikk, bedrageri og tyveri, da er han ikke en hykler men et åpenbart verdensmenneske.

Hyklerne er så kristelige både i bekjennelse og liv at vi antar dem for troende brødre og søstrer i Herren – til en tid, inntil hykleriet kommer til syne i liv og ferd.

Og mange bli aldri oppdaget her i livet.

Hvis jeg med dette budskap når en leser som ennå søker dekning bak en slik innvending, så la meg minne deg om det alvorlige ordet i Rom. 14, 12: Så skal da hver og en av oss gjøre Gud regnskap for seg selv.

Også hyklerne.

Men også du.

Om nå du og hykleren skulle finne hverandre igjen i lag med de fortapte, hvilken forskjell blir det så mellom dere?

Det aller sikreste for deg som avskyr hykleriet slik er at du oppriktig omvender deg til Herren. Så kommer du til himmelen, og der skal du bli fri for å være i lag med hyklere. For dit kommer ingen av dem.

M;en dessuten er din innvending en stor dumhet. I timelige ting bærer du deg da ikke ad på den måten at du av frykt for det uekte skyr og flyr fra det ekte.

Nei, så dum er du ikke.

Det er bare i religionen at en hvilken som helst dumhet går an.

Det er falske penger i omløp. Men det avholder ingen fra å ta imot ekte penger av frykt for at de kanskje kunne være falske.

5. Men jeg forstår ikke dette snakket om frelse og en bevisst lykke i Gud, som dere troende taler så mye om.

Der talte du da sant. For det stemmer med ordets vitnesbyrd: Det naturlige menneske fatter ikke de ting som hører Guds Ånd til.

Og livet i Gud med dets visshet og hvile er Den hellige Ånds verk.

Der sa du sant, du forstår det ikke.

Men bak denne sannhet har du den falske undertone, at når du ikke forstår disse ting, så er du dermed lovlig unnskyldt.

Herren har i sitt ord lovet deg alt det lys du trenger og i tillegg åndelig forståelse, om du bare vil. Hør! Den som vil gjøre hans vilje, skal kjenne om læren er av Gud eller om jeg taler av meg selv. Joh. 7, 17. Sannhetens ånd skal veilede dere til hele sannheten. Joh. 16, 13.

Hvis du bare vil ta imot, vil Guds Ånd gi deg lys – løsning og tro.

Bli stille for sannheten, så skal du snart bli vár at bak alle disse innvendinger og unnskyldninger driver mørket og løgnens ånd sitt spill som 2. Kor. 4, 4 sier: Denne verdens Gud har forblindet de vantros sinn…

Tenk om du ville komme fram i lyset og dagen og møte din Gud!