tag:blogger.com,1999:blog-10379307407308805172024-02-08T04:17:29.969-08:00Bibelsk sjelesorgVil du blir frelst?
Er du anfekta og kjenner deg anklaga?
Opplever du at livet er vondt og vanskeleg?
- Vil du hugsa dette: Gud er glad i deg og vil hjelpa deg. Han viser oss den rette vegen i Bibelen.
- Du kan ta kontakt - e-post: nilsdh(a)tele2.no .(Bytt ut (a) med @.)Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comBlogger16125tag:blogger.com,1999:blog-1037930740730880517.post-12173030614512984132016-03-13T01:01:00.002-08:002016-03-13T01:01:03.223-08:00Frafall 2.<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div style="border-bottom: solid #622423 1.0pt; border: none; mso-border-bottom-alt: solid #622423 .5pt; mso-element: para-border-div; padding: 0cm 0cm 1.0pt 0cm;">
<h2>
Del II. Uttalelser.<o:p></o:p></h2>
</div>
<div class="MsoNormal">
La oss først se på noe som er skrevet om saken Frafall. Her er det ikke tale om rykter eller noe vi
husker fra en samtale eller mener vi har lest et sted. Vi skal hente fram noen
uttalelser om muligheten for frafall. De er hentet fra norsk oversettelse og
fra engelsk. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Den første er <b>H. A.
Ironside</b> i heftet Den troendes evige trygghet, utgitt i Norge av Emmaus
u.å. Den engelske utgaven er utgitt av forlaget Loizeaux i USA i 1934. Den
norske utgaven er mindre og har ikke alt med. Vi bruker begge utgaver her. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Ironside har et meget sterkt og utvetydig uttrykk om dette:
«Når vi taler om den troendes evige trygghet, mener vi at når en synder er blitt født på ny ved
Ordet og Guds Ånd, i samme øyeblikk som han mottar et nytt liv og en ny natur,
er blitt delaktig i guddommelig natur, når han er blitt rettferdiggjort fra
enhver anklage innfor Guds trone, så er det absolutt umulig at det menneske
noen gang igjen skulle bli en fortapt sjel» (s. 5). <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Hvis vi korter ned denne lange setningen, får vi det
enklere: Når en synder er blitt født på ny, er det absolutt umulig at det
menneske noen gang igjen skulle gå fortapt. Det er «engang frelst alltid
frelst.». Og han mener ikke slike mennesker som bare sier de er frelst eller
har tatt imot Jesus. Han mener de som er virkelig frelst. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det er sterkt sagt. Jeg har alltid reagert på det. Han
begrunner det først med Jesu fullkomne offer på korset. De som bygger sitt liv
der, er evig trygge. I tillegg sier han: De som nekter det, ringakter Kristi
fullkomne verk. s. 8. Når det gjelder framtidige synder, sier han: «I det
øyeblikk du tar imot den Herre Jesus som din Frelser er ditt ansvar som en
synder overfor dommens Gud forbi for alltid.»
s. 10. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Et annet argument er at Ånden er utholdende og vil fullføre
gjerningen så du når fram. Han har makt nok til å bøye din vilje som en troende
for å fullføre verket. Jfr. Fil. 1, 6. Og han sier: «Jeg tror at alle hellige
som virkelig tilhører Gud skal til slutt komme til himmelen.» s. 12. Det er
altså hans personlige oppfatning han viser til her. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
En annen stor forkynner og skribent er <b>James Montgomery Boice</b>. I sin store Johannes-kommentar på nesten
1500 sider skriver han slik om kap. 10. 27-29: «Disse versene taler også om at
Gud bevarer sine hellige. Det betyr at de lærer oss at ingen av dem som Gud har
kalt til å tro på Kristus vil bli fortapt. Hvordan kan de det hvis Gud er
ansvarlig for deres frelse? Jesus sier: Jeg gir dem evig liv. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vi ser at han bruker bibelverset som grunnlag for sin tro. I
Joh. 10.28-29 står det at ingen skal rive dem ut av Jesu hånd, og ingen kan
rive dem ut av Faderens hånd. Derfor skal de ikke fortapes. Vi skal senere se
at det kan bety noe mer. Og slik er det med flere bibelvers som blir brukt. <span lang="NO-NYN">Han skriver om dette emnet også i
andre bøker.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
En tredje forkynner vi må ha med oss her er <b>Arthur W. Pink</b>. Han har en egen bok om
emnet: Eternal security (Evig sikkerhet). Her taler han grundig om flere sider
ved den troende sikkerhet og avslutter kapitlet om sikkerhetens natur (hvordan
sikkerheten er) slik: «Det Skriften lærer oss er at det aldri var og aldri vil
bli og aldri kan bli et totalt og endelig frafall hos en som virkelig har blitt
omvendt og tror (har tillit) til Kristus.» s. 29. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Til slutt nevner vi vekkelsespredikanten <b>Jonathan Edwards</b> på 1700-tallet i New
England, USA. Han sier i en artikkel om å bli bevart: «Sanne troende faller
aldri bort og går fortapt,» og viser til Joh. 3,18. De som faller fra, har
aldri vært troende. Denne artikkelen er for øvrig tatt inn som et kapittel i en
bok om reformert teologi (kalvinisme), utgitt i 1971 av Sovereign grace Forlag:
«Five points of Calvinism». Det viser at
denne læren er aktuell i vår tid. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vi har sett at denne læren spres i vår tid, også i vårt
land. I vår digitale tid kommer alt nærmere oss i alle land. Det betyr ikke så
mye lenger om noe er gitt ut i USA eller Japan. Internett er over alt og binder
verden sammen også på denne måten. Og vi har derfor enda større grunn til å
være våkne. I neste del skal vi se på noen av de skriftstedene som blir brukt i
denne læren. <o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
NDH. <o:p></o:p></div>
</div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1037930740730880517.post-3846777847867111732016-03-12T00:21:00.002-08:002016-03-12T00:21:12.241-08:00Frafall 1<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div style="border-bottom: double #943634 3.0pt; border: none; mso-border-bottom-alt: thin-thick-small-gap #943634 3.0pt; mso-element: para-border-div; padding: 0cm 0cm 1.0pt 0cm;">
<h1>
<b>Frafall i vår tid 1.<o:p></o:p></b></h1>
</div>
<div class="MsoNormal">
Del I.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Spørsmålet om det
er mulig å falle fra for en kristen blusser opp nå og da. Det er egentlig et
meget alvorlig og viktig spørsmål. Og det har vist seg at bruk av skriftsteder
ikke alltid går bra. Og det henger sammen med tolkingen av Skriften. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det er ikke et nytt
fenomen at noen sier at såkalte frafall skyldes at slike mennesker aldri har
vært gjenfødt. Og da kommer forkynnelsen fort i fokus. Er den slik at folk kan
se seg frelst i Guds ord, eller der det mer allmenn-religiøse tanker som bæres
fram? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Kan jeg få komme
med noen synspunkt på dette her? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
La oss se på
erfaringen. Vi som har levd noen år har møtte mange som en gang var frelste og
brennende i ånden. I dag erkjenner de selv at de er borte fra Gud, men at de en
gang var troende. De kan ha forskjellige grunner til at det ble slik. Det var
ikke alltid et enkelt fall i synd som gjorde det. Det var ofte en prosess. Det
begynte i det små, kanskje med slurv i bibellesning og bønn. Da blir hjertet
kaldt. Når samvittigheten slo inn, fant de forklaringer til det slik at de slo
seg til ro. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Et gjennomgående
trekk så langt jeg har registrert er at folk bli opptatt. Det er ikke alltid
direkte synd. Men tanken får det travelt med de jordiske ting. De blir så
opptatt gjennom dagene og fritiden at de stille stunder forsvinner. Det er ofte
denne lønnkammerstunden som er nøkkelen til å bli bevart i troen. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Den som er mye
opptatt av de mange ting får heller liten tid til møter og foreninger etc. Det
er steder der de troende får mat om forkynnelsen er rett. Og uten åndelig mat
vil sjelslivet dø. Den troens strid som Paulus taler om, handler bl.a. om
nettopp den stille stund. Og i vår digitale tid er mange aldri stille. Helt ned
i barnealderen sitter man med I-pad og sms. På buss og holdeplass og
spaserturer er man digitalt opptatt. Gud slipper ikke til. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I tillegg er det
noe som mange ikke regner med. I Åndens verden har vi en sterk motstander,
Djevelen selv. Han går omkring og søker etter mennesker, sier Ordet. Han er vår
fiende, og vi blir aldri fri ham her i tiden. Han vil sluke oss. Vi kan stå i
mot ham. Men han kommer igjen. Det er bare sløvheten som ikke legger merke til
dette. 1. Pet. 5, 8f.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Tanken på at de
frafalne aldri har vært frelst, er kanskje
både behagelig og søvndyssende for noen. Hvis en ikke kan falle fra, er
jeg forsikret for evig. Ingen ting kan skade meg. Det blir lett en tanke om at
«selvfølgelig» kommer jeg til himmelen. La meg da få minne om at ingen ting er
selvfølgelig her. Det er først i himmelen vi kan bruke det ordet i en slik sammenheng.
Da er vi evig frelst. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Litt forenklet blir
denne læren ofte kaldt «En gang frelst – alltid frelst». Er du først blitt et
Guds barn, kan du aldri komme bort fra det. For Gud gjør en fullkommen gjerning
for oss. Han kan ikke ta feil. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Bakgrunnen for
læren finner vi i såkalt reformert lære som går tilbake til Johan Calvin i
Sveits. Vi kan finne det før også, men Calvin er den man gjerne knytter seg til
i moderne tid. Han var reformator omtrent på Luthersk tid, men noe yngre. La
oss si det med en gang: Han var en dyktig forkynner og bibelfortolker. Etter
ham er det kommet mange gode forkynnere og lærere som har videreutviklet hans
syn. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Læren om det
umulige frafall henger sammen med flere andre trosartikler og læresetninger,
slik som Utvelgelsen, en delvis forsoning, en uimotståelig nåde og det å bli
bevart som en kristen. – I en senere del skal vi vise noe av det som er nevnt
her og vise til flere skriftsteder.
Luther hadde også tanker om en slik utvelgelse, men gikk bort fra den. Men
det er særlig reformerte skrifter vi vil stanse for.<o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
<i>Nils Dybdal Holthe.<o:p></o:p></i></div>
</div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1037930740730880517.post-82243895125422942622008-01-30T03:04:00.001-08:002008-01-30T03:04:52.332-08:00Ned i dalen.<span style="font-size:130%;"><span style="font-weight: bold;">Jes. 63, 14.</span></span><br />Om Guds forhold til Israel - og dermed til alle mennesker i utvidet forstand.<br /><br /><span style="font-weight: bold;">Gud som hyrde.</span><br />Han skal være hyrde, står det. Og da er det viktig å se på hyrdens oppgave. For slik er Gud for oss som er hans barn.<br />En av disse oppgavene er nevnt her: Han skal lede dem til beitemarkene, dvs. til steder der det er mat. Og det var ofte nede i dalen - og ikke på høydene og fjellet.<br /><br />Det Nye Testamentet sier at Jesus er vår hyrde, Joh. 10, 11. Han er den gode hyrde, og han har denne oppgaven for oss. Og vi ser i NT at han førte noen ganger sine disipler ned i dalen, dvs. bort fra folkemengden og inn i stillheten. Det er nødvendig for oss kristne. For der får vi et annet møte med Gud, et sted der ingen ting i den ytre verden vil forstyrre oss. Mon ikke Jesus mente det da han sa: Gå inn i ditt lønnkammer.<br /><br />I Guds verden kan det være mange daler for et menneske. Vi vil spasere ned i noen få nå.<br /><br /><span style="font-weight: bold;">1. Sorgens dal.</span><br />Det er når sykdom og skuffelser og sorg, motgang og trengsel møter oss. Noen mennesker må møte mye av dette. Det er kanskje ulikt fordelt. Noen av oss synes vi slipper ganske lett fra denne dalen. Og det takker vi Gud for og vet at han gir oss ikke mer enn det vi kan makte. Og han ser nok at noen er for svake til å ta imot de store prøvelsene.<br /><br />For deg som kanskje er inne i en skikkelig depresjon og vanskelighet, vil vi gjerne hilse fra Gud og si: Han går med deg der nede nå. Han vil ingenlunde slsippe deg og ikek forlate deg, står det i Ordet. Hebr. 13, 5. Det er ikke sikkert at du merker det så godt - men Jesus er hos deg likevel. Det kan du være trygg for.<br /><br />Jesus var i Getsemane i påsken. Der kjempet han og stred for oss. Rent menneskelig talt var det en slik dal han var i. Han skulle jo bli prøvd i alle ting i likhet emd oss - dog uten synd. Hebr. 4, 15. Han vet hvordan det er.<br /><br /><span style="font-weight: bold;">2. Ydmykelsens dal.</span><br />Det er ikke lett å bli ydmyket. Noen av oss har blitt det av andre mennesker, og det er en bitter drikk å få. Det kan skje ved nederlag og der du kommer til kort. Det hender i arbeidet livet, og det kan skje i Guds rike, midt i de helliges forsamling. Du føler deg kanskje urettferdig behandlet og blir misforstått når du mente godt.<br /><br />Eller du blir ydmyket av Gud. Du får se at du er en større synder enn det du trodde. Ånden peker på ting i livet ditt som ikke er rett. Noe har du glemt, og så dukker det plutselig opp. I Guds lys får du se at synden var verre enn du hadde tenkt. Til og med tale og vitnesbyrd kan bli syndig i lyset fra Guds nåde.<br /><br />Det er ydmykende å bli ydmyket. Du synker ned i kne og føler deg som ingen ting verd. - Men det er også nyttig å gå inn i denne dalen: Du lærerb å bli avhengig av Gud. Du får mistillit til deg selv og ser at alt må være av Gud. Alle sanne Ordets tjenere må gjennom det flere ganger i livet. Det er da du ser nådens rikdom og hvor ufattelig frelsen er.<br /><br /><span style="font-weight: bold;">3. Stillheten og ensomhetens dal.</span><br />Vi lærer visst sent å være stille for Gud. Vi er så opptatt og strever med så mange ting. Noen av det er visst ikke helt nødvendig. Da må vi prioritere bort noe og slik få mer tid til stillhet. For den tiden du bruker her nede i dalen, er ikke bortkastet. Den er meget nyttig for ditt gudsliv og din tjeneste for Herren.<br /><br />For her møter du Gud på en annen måte enn i midt i menigheten og salmesangen og arbeidet for Gud. Alt dette er nødvendig. Men stillheten har noe mer med seg. Der får du et mer inderlig samfunn med Gud, og da får han anledning til å tale til deg på en annen måte. Derfor kan det bli en vidunderlig dal.<br /><br />Det gjelder også for deg som ufrivillig lever i ensomhet på en eller annen måte. Herren er hos deg også og vil gi deg en rikdom som mange ikke kjenner. Slik er det i sangen: "Når eg og Jesus åleine er, då ynskjer eg ikkje meire her."<br /><br />Han ledere meg til hvilens vann, sier David. Salm 23, 4. Stillheten kan være hvile, og da kan du suge til deg kraft fra Gud selv.<br /><br /><span style="font-weight: bold;">4. Syndens dal.</span><br />Gud leder oss aldri til denne dalen - i i den mening at han frister oss til å synde. Det gjør djevelen. Men av natur er vi i syndens dal. Peter så det: Gå fra meg, sa han, for jeg er en syndig mann.<br /><br />Men der i synden møter vi kallet fra Gud. han sier: Kom til meg. I erkjennelse av at vi er syndere og i bønn om nåde, får vi oppleve tilgivelsen. Syndenes forlatelse er komplett og fullstendig. Han stryker det ut alt sammen. Da kan vi synge med sangeren slik: "Å, hvor vi to passer sammen."<br /><br />Er du inne i syndens dal i dag? Du ser noen synd som ikke er oppgjort med Gud og som derfor hindrer gleden og lovsangen i ditt sinn. Da kan du komme i denne stund. Bøy deg i ydmykhet for Jesus og si det som det er. Hvor nær han er da! Hele frelsesverket er for deg. Og han vil så gjerne gi deg all frelse og fred. For han elsker syndere. Amen.Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1037930740730880517.post-12329827743197421372008-01-28T03:30:00.000-08:002008-01-28T03:31:20.373-08:00Den trøytte får kraft !<p class="MsoNormal"><b style=""><span style="font-size: 16pt;">Jes. 40, 28-31. <o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal">Desse orda er tala til truande. Det er gode ord for dei som treng det særskilt, i tunge motgangstider. Men ordet i v. 28 høver nok på mange som slit: Veit du det ikkje, og har du ikkje høyrt det? Sorg og motgang vert som eit stengsel for det Gud har sagt. Det dreg eit teppe over Guds ord og lovnader. </p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">Profeten får vera ei røyst frå himmelen som minner folket i trengsel om dette. Gud er ein evig Gud, skaparguden som har all makt i si hand. Her får han ein mektig attest: Han blir ikkje trøytt – det motsette av vår oppleving. Men av di han er skapargud, veit han alt om oss og kjenner våre svake sider. Det er difor han kan hjelpa. </p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">Nå seier profeten med sigerstone og triumf: Han kan hjelpa deg! </p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">Me kan bli trøytte og slitne, det er menneskeleg. Me er nokre gonger trøytte av oss sjølve – og av andre menneske. Det slit på oss, og me slit på oss sjølve. Me kan verta slitna i arbeidet for Gud og føla at alt går imot. </p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">Grunnane kan vera mange. Synda i alle former gjer noko med oss. Ulydnad mot Gud er ikkje lett i lengda. Og vanleg arbeid kan slita så mykje at det ikkje vert overskot eller resursar til åndeleg stille og tid for Gud. Ja, til og med lediggang er av det vonde ved at den skaper livslede med tankar om at livet ikkje er verd å leva. Dårleg økonomi gjer det same.</p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">Då er vegen kort til dødstanken og fortviling. Profeten Elia hadde det slik ein gong, 1. Kong. 19, 4. – Då er det viktig å gå rett veg, og ikkje gjera noko i hast. Det ber ofte galt av stad. </p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">Då seier Guds ord her: Dei som ventar på Herren…. Der ligg løysinga. For då set du di lit til Gud og går ikkje utanom han. Å venta lenge kan vera vanskeleg, det krev tålmod. Det er likevel Guds veg. Der vil han ofte læra oss noko som me elles ikkje kunne læra og skjøna. </p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">Og dei får ny kraft! Du opplever at Gud er med deg – på ein måte som aldri har visst før. For Gud kjem alltid med hjelp i sin time. Og det er alltid rett tid. </p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">Dei lyfter vingene, står det. Gud syner deg sin himmel og sin krans, og at du har ein plass der. Du får tilgjeving for alle synder, og mot til å halda fram på vegen. Og krafta i det motet er at Han sjølv er med kvar stund og time. Du er aldri åleine på vegen. Det ligg kraft gøymt i det ordet. Gud signe deg som slit, til å kasta børda av på Jesus, som ordet gjev oss løyve til. 1. Pet. 5, 7 og Salme 55, 23.</p>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1037930740730880517.post-37550839410425154542008-01-15T08:11:00.001-08:002008-01-15T08:14:14.191-08:00Utfrielsen!<p class="MsoNormal"><b style=""><span style="font-size:16;"><span style=""> </span><span style="color: rgb(153, 0, 0);font-size:180%;" >Jes. 43, 16-25.</span><o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">Denne<span style=""> </span>teksten handler om Israels utfrielse. I v. 14 kalles Herren ”han som gjenløser dere”. Gjenløse og utffri kan være å frikjøpe en slave eller å berge fra drukningsdøden. Og det koster noe. Gud har gjort det mange ganger med mennesker. Derfor vil og kan han gjøre det også nå. Noe av dette skal vi tale om her:</p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal"><b style="">I. Exodus – utfrielsen fra Egypt.</b></p> <p class="MsoNormal">Dette er tanken i v. 16-17. Herren førte Israel trygt gjennom vannet og over på den andre siden, mens Egypts hær druknet i havet. Det viser at Gud hadde en plan med Israel – og den kunne ikke Farao forstyrre eller ødelegge. Han skulle befri folket fra trelldommen i landte og føre det til et annet land. </p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">Folket var uverdig og maktet ingen ting selv. Derfor står det: Herren gjorde vei. Det var hans verk og alt var av nåde for folket. Slik er det forresten alltid. Gud handler og gir sin frelse av bare nåde. </p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">Vi ser også at det var et under. De gikk tørrskodd gjennom Rødehavet. En ny vei ble åpnet midt gjennom det som stengte. Slik var utgangen av Egypt og hele reisen gjennom ørkenen. Dette minnes jødene fremdeles, det er en stor merke dag i påsken. Først gikk de gjennom blodbestenkte dører og senere ledet av skyen helt fram til målet. </p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">Slik er det med oss også. Mange ufrelste ser bare stengslene og mener det er umulig. Hvis du skulle tenke slik, vil jeg si deg: Gud gjør fremdeles under, og han har all makt i himmel og på jord. Overgi deg til ham.</p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal"><b style="">II. Babel.</b></p> <p class="MsoNormal">Situasjonen for Jesaja var: Han så i profetisk syn at folket skulle til Babel som fanger. Etter 70 år skulle utfrielsen komme. For da skulle noe nytt skje. Enda en utfrielse var i vente. </p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">Profetien senere er klar i Jer. 29, 10. Det var Guds plan at folket skulle i fangenskap – på grunn av deres synder og ulydighet. De skulle være i et fremmed land blant hendinger. Det ble en stor prøve. </p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">Nå skulle de også gjennom ørkenen. Det var lang vei fra Babel til Jerusalem. Det ville bli slitsomt og noen ville kanskje angre at de var med. Men Gud sørget for dem som han alltid gjør med sine. Han gav dem vann å drikke, v. 20. Det er viktig i et tørt land. </p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">Men ingen ting er fortalt i Bibelen om den reisen – i motsetning til truen fra Egypt. Derfor vet vi ikke noe om denne reisen. Men hovedsaken var at de kom fram velberget gjennom alt. Og det står det skrevet om. - Det er mye ulikt blant oss som Guds folk nå også. Men utfrielsen fra synden og frelsen er det viktigste for oss. Det vil vi vitne om. </p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal"><b style="">III. Golgata.</b></p> <p class="MsoNormal">Denne tanken om utfrielse går mye lenger enn det jordiske. Det forepeiler bare dramaet på Golgata. Der skjedde noe veldig stort. </p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">Hele verden var i slaveri og fangenskap på grunn av synden. Rom 3, 23 sier at alle har syndet. Og Johannes skriver i 1. Joh. 5, 19 at hele verden ligger i det onde. Og ordene i kap. 43, 24 gjelder alle mennesker åndelig talt: ”Du har bare trettet meg med dine synder, og voldt meg møye med dine misgjerninger.” Det er en hard dom. Men den er sann. Slik er Guds attest om hver enkelt av oss etter naturen. Utgangen av dette er den evige fortapelse for alle mennesker. Her nytter det ikke å komme med gode gjerninger og tro om seg selv at man er god nok. Løsningen må ligge et annet sted. </p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">Og den ligger i langfredagens budskap. På korset ropte Jesus i sin siste stund: Det er fullbrakt. Joh. 19, 30. Guds egen sønn steg ned til jorden og ryddet vei for syndere. Alle ble gjenløst da. Han gjorde det ved ta på seg alle verdens synder.</p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">Og du får del i det ved å tro på Jesus. Da blir du fri. Herren selv sier til deg: ”Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu,” v. 25. Tenk det. Han utsletter det – og vil aldri minnes det mer. Jfr. Kap. 44, 22. Han tilgir synder ubegrensa. Da får du også glemme din fortid, gjemme den i Jesu sår. </p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">I min tid som lærer husker jeg godt en time i kristendom for en 10. klasse. Jeg hadde skrevet tavla full av årstall og setninger om noe vi holdt på med. Men jeg var ikke ferdig. Jeg sa til klassen at vi må viske ut alt sammen så vi får plass til noe mer. Og mens jeg stod der og vasket tavla del for del, tenkte jeg på noe. Og da jeg var ferdig, sa jeg til elevene: Er det noen som vil komme fram og hente fram igjen alle tall og ord og setninger og sette dem tilbake på tavle. Jeg har jo ikke båret dem bort. </p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">De trodde nok at jeg var litt ”tullete” den gangen. Og til slutt rakte en gutt opp handa og sa: Det går jo ikke an, for alt er borte! – Ja, sa jeg, det er sant. Og slik gjør Gud med oss når vi kommer til ham med syndene våre. Han stryker alt sammen ut. Og vi kan begynne på nytt med blanke ark – slik vi gjorde resten av den timen. </p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">Men dette må bli forkynt ut over jorden. ”Det folk jeg har dannet meg, skal forkynne min pris,” står det i v. 21. Og i kap. 12, 5 har Jesaja sagt: La dette bli kunngjort over hele jorden. Det er misjonens oppgave. Vi skal bringe ordet om Jesus ut til alle folk. </p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">-<b style="">En gang skal den endelige utfrielsen komme!</b> Det skal skje i den siste tid. Da vil vi aldri mer oppleve synd og vondt. For da er Jesus alt i alle. Også i oss troende. Amen. </p>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1037930740730880517.post-86524828218390188702008-01-13T03:06:00.001-08:002008-01-13T03:08:12.237-08:00Du er atterløyst av Gud!<p class="MsoNormal"><b style=""><span style="font-size: 16pt;"><span style=""></span><span style="color: rgb(255, 102, 0);">I dag les me i Jes. 43, 1.</span></span></b></p><p class="MsoNormal"><span style="font-weight: bold;">(Denne teksten står og under Esaja-bloggen.)</span><br /><b style=""><span style="font-size: 16pt;"><span style="color: rgb(255, 102, 0);"></span><o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal">Her er nokre gode velsigna ord for eit menneske. Det er Herren sjølv som talar til Israel. Han er Gud og ingen annan, kap. 43,10-13. Dei trong dette og fekk hjelp av det. Han var dei utløysar, jfr. Kap. 47, 4: Utløysaren vår, namnet han ser Herren, Allhærs Gud. Han er skapar av heile universet. </p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">Og nå kjem ordet til oss. Me treng slike ord. Og alt Guds ord er til alt folket. Me kan ofte verta redde, og i den usikre verda nå er det grunn til det, menneskeleg sett. Her er krig og uro og død og vilkanutbrot og terrorisme. Kva kan eit stakkars vanleg lite menneske gjera med det?</p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">Og så har me ein heilag Gud. Ein som ikkje tåler synd og urett. Ser me inn i vårt eige liv, finn me straks mykje av det. Synda finest i alle små krokar av hjartelivet vårt. Me treng ikkje gå til Bin-Laden og Al-Qaida for å møta synda. Den har me djupt i vår eigen barm. </p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">Dei fleste menneske rømer bort frå synda og Gud. Dei trur dei har lukkast. Diktaren Arne Garborg som vert hylla i vår tid, sa ein gong: ”Skulle eg vera glad, måtte eg gløyma Gud.” Men frå den allmektige Gud kan ingen røma. Difor er det betre å lytta til det sjølve Skaparen seier i dag. </p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">Han seier: Ver ikkje redd. Det finn me om lag 365 gonger i Skrifta, ein gong for kvar dag. Og det lyder til kvar ein som lyttar til Ordet hans. </p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">Redningen vår er å høyra bodskapen frå Gud og fylgja han. Og det Gud seier, er nett om det han sjølv har gjort. Tru det, og du blir løyst frå otten og redsla. Den bodskapen kan gjera deg glad og fri og frelst. Utan å ta imot, går du fortapt. Det er berre dei to vegane.</p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">Kva seier Gud nå?</p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="font-size: 14pt;">1. Eg har løyst deg ut.</span></b><span style="font-size: 14pt;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal">Å løysa ut er å betala prisen, ta straffa for andre. Og det er Guds store under. Han sende sonen til jorda, han gjekk til krossen friviljug og døydde. Det gjorde han av di me alle var dyrebare (kostesam) for han, v. 4. </p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">Han betalte ein høg pris for å løysa ut syndarar. Me var bundne og måtte setjast fri. Kva vart me løyst frå?</p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal"><b style="">a) Frå syndeskulda.</b> Jesu blod betalte vår gjeld. Han vart ei soning for syndene våre. Kvart øre vart betalt. Difor kan det står: De er dyrt kjøpte. 1. Kor. 6, 20. Prisen er betalt, og du er fri. Prisen var Jesu blod. Han vart såra for synda vår og knust i dommen. Nå kan me berre ta imot.</p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal"><b style="">b) Frå syndebørda.</b> Samvitet vårt kan ha tunge børder som tyngjer oss ned. Jesus vil løysa deg frå det og visa deg at synda di er oppgjort. Du treng ikkje lenger lytta til samvitet over det som var når du har vore hjå Jesus med det. Då har du fred. Det kan vera tungt å tenkja på livet sitt, alt det gale me gjorde og det burde ha gjort som ligg ugjort etter oss. Angst og otte kan fylla sjela. – Ei av Jesu oppgåver var nett å løysa oss ut or dette, Hebr. 2, 15. </p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal"><b style="">c) Frå syndedommen.</b> På Golgata blei Jesus dømt i vår stad. Når du trur og tek imot Jesus, tek du og imot den fridommen som vart kjøpt på Golgata. Då er det sant om deg og: Så er det då inga fordøming for dei som er i Kristus Jesus, Rom. 8, 1. For den truande har då alt vore i domens dag. – Ei anna sak er at verda skal møta fram for Gud og gjera rekneskap for han. Op. 20.. Dommen kviler framleis over dei ufrelste. </p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">Har har gjort det, står det. ”Jeg tilflukt hos Jesus har funnet.”</p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="font-size: 14pt;">2. Gud har kalla deg, </span></b>v. 1 og 26.<o:p></o:p></p> <p class="MsoNormal">Han kjenner deg godt, og har kalla deg ved namn. Du blir beden om eit oppgjer, sjå kap. 1, 18. Det tyder ikkje at Gud ber deg om å betala for synda eller gjera det godt att. Det kan du ikkje. Men han ber oss alle om å erkjenna og vedkjenna oss synda i alle former og ved det rette namnet på synda. Du skal ikkje fuska for Gud, men leggja alt ope fram og seia: Det er mi skuld alt saman. </p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">Det er slik dei har gjort det alle som vart frelste. Dei såg det var nåde å få koma og sang i etterkant: ”Slik som eg var kom eg til Gud og fann heim att til Far.” Eller slik: ”Nåde at han fant meg, kjærlighet som vant meg, nåde at han bar meg til sin fold.” Jfr. V. 25.<o:p></o:p></p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="font-size: 14pt;">3. Då lyder det: Du er min.</span></b><span style="font-size: 14pt;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal">Herren kallar deg sitt barn. Det er ei erklæring frå Gud. Me er hans eigedom. Johannes har sett det. Alle dei som tok imot han, gav han rett til å bli Guds barn, Joh. 11, 12. Slik tek han imot oss. I eit brev skriv den same Johannes slik: Nå er me Guds born, 1. Joh. 3, 2. Det er stort å leva slik. Songaren seier det og: ”Det er det noe å være barn av Gud, den evige Fader…”</p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="font-size: 14pt;">4. Han er med oss.<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal">I v. 2 står det: Når du går gjennom vatn, elvar eller eld. Han seier ikkje: Om du gjer det. Nei, du må rekna med at det kjem motgang. Lat oss hugsa at me har mange store og sterke fiendar her i verda. Men hjå Jesus er du trygg. I kap. 45, 2 seier han: Eg vil gå føre deg. Du vil aldri gå eit steg utan at Jesus har vore der før og jamna vegen. I kap. 43, 5 seier han rett ut: Eg er med deg. Ta imot det ordet i dag – og takka. Du har han ved sida di nett nå. Amen. </p>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1037930740730880517.post-67133007991987714242007-09-02T03:54:00.000-07:002007-09-02T03:56:08.177-07:00Synd og nåde.<p class="MsoNormal"><b style=""><br /></b></p> <p class="MsoNormal">1. </p> <p class="MsoNormal">En synder er jeg som trenger nåde,</p> <p class="MsoNormal">det er en visshet meg Ånden gav.</p> <p class="MsoNormal">I lovens lys fikk jeg se min våde,</p> <p class="MsoNormal">Den åpnet helvedes dype grav.</p> <p class="MsoNormal">Da ble det slutt på min storhets tanke,</p> <p class="MsoNormal">Jeg var fortapt som en syndens trell.</p> <p class="MsoNormal">Det nyttet ikke mot loven anke,</p> <p class="MsoNormal">Fortapt jeg var jo med kropp og sjel.</p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">2.</p> <p class="MsoNormal">En synder er jeg, som har fått nåde.</p> <p class="MsoNormal">Det vitne har jeg av Ånden fått.</p> <p class="MsoNormal">Han talte klart om hva Jesus gjorde,</p> <p class="MsoNormal">Da han på korset for meg ble slått.</p> <p class="MsoNormal">Han sonet synden, den stygge store,</p> <p class="MsoNormal">Og dekket lovbudets dom mot meg.</p> <p class="MsoNormal">Nå kan jeg trøstes av nådeordet,</p> <p class="MsoNormal">Lovprise Jesus for frelsens vei.</p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">3.</p> <p class="MsoNormal">Ser du den nåde som er deg givet,</p> <p class="MsoNormal">Ved Jesu soning på korsets tre?</p> <p class="MsoNormal">Det er den gave som gir deg livet,</p> <p class="MsoNormal">Og vil du frelses så motta det.</p> <p class="MsoNormal">Av nåde får du hva Jesus byder,</p> <p class="MsoNormal">I ham du finner din hjertefred.</p> <p class="MsoNormal">Og troen kommer når Ordet lyder,</p> <p class="MsoNormal">Men nåde finnes ei annet sted.</p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">4.</p> <p class="MsoNormal">Vi har en frelser på plass i himlen.</p> <p class="MsoNormal">Han går i forbønn for sine barn.</p> <p class="MsoNormal">Han følger med oss her ned i vrimlen,</p> <p class="MsoNormal">Og har oss frelst ifra Satans garn.</p> <p class="MsoNormal">Vår sak han taler for nådens trone,</p> <p class="MsoNormal">Den beste talsmann vi kunne få.</p> <p class="MsoNormal">Vårt hjerte svarer med takkens tone,</p> <p class="MsoNormal">Snart skal vi inn til Gud himmel gå.</p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal"><b style="">Av Olaf Gjone.</b></p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1037930740730880517.post-70081958637553479382007-07-25T06:55:00.000-07:002007-07-25T06:56:30.686-07:00VEKKELSE<p class="MsoNormal"><b style=""><span style="">Personlig VEKKELSE</span></b><span style=""><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Av <i style="">E. M. Broen. </i>Utdrag av <i style="">Fra Guds bekk</i>. Broen var lærer ved det lutherske brodersamfunns bibelskole i Nord-Dakota i flere år. Utgitt i Oslo 1930. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Vekkelse. Innvendinger og tomme unnskyldninger.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">(Her tenkes på vekkelse i det enkelte menneske som blir kalt av Gud. Lett modernisert av NDH.)<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Mange ufrelste menn og kvinner vet med seg selv at det ikke står vel til med deres sjel. Men de vil ikke tilstå verken overfor seg selv eller overfor andre mennesker og heller ikke overfor Gud i hvilken stilling de er i. I stedet for griper de til mange slags innvendinger og unnskyldninger. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Her skal vi nevne en del av de alminneligste innvendingene:<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="">1. ”Jeg føler ingen trang til å søke Gud nå. Jeg vil vente til det blir bedre, men jeg skal imidlertid tenke på det.”<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Sett at de samme mennesker blir gjort oppmerksom på en eller annen skavank ved legemet deres. Da ville de øyeblikkelig gå til legen og er til og med villig til å bli operert. Det er ikke behagelig for følelsene å gå til legen. Men deres forstand sier at det er absolutt nødvendig.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Og dermed går de til operasjonsbordet.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Men helbredelse for sjelen skal bero på en stemning – om den kommer noen gang eller ikke!<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Herren sier: I dag – nå er den beleilige tid. Søk Herren mens han finnes” Og kall på ham den stund han er nær!<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Men det forvendte menneskehjerte tenker som så: Det blir vel ei råd med det en dag senere. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="">Feliks.<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Slik tenkte også dommer Feliks som vi leser om i Apg. 24, 25. Ikke nå men siden. Når jeg får god tid, sa han. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Men han fikk god nok tid til å tale med Paulus flere ganger. Men Herrens Ånd brukte ingen av de samtaler til å omvende ham. Den gang Feliks kjente seg rystet og urolig i sitt indre, da var hans frelsestime der. Men det var en ubeleilig tid for ham. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Og han forble i si urettferdighet og synd. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Søk ikke skjule bak din tomme unnskyldning. Kom fram i lyset for Gud <b style="">og erkjenn at du trenger frelse.</b> Adlyd Gud når han sier: ”Den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.” <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Vil du søke Gud?<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Vil du nå?<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="">2. Forholdene ligger ikke slik til for meg at jeg kan tenke på å bli en kristen nettopp nå.</span></b><span style=""><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Forholdene ja!<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Vi må naturligvis ta hensyn til dem, når det er om å gjøre for sjelen. Men er det spørsmål om en eller annen timelig vinning, da må forholdene ver så god lempe seg.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Noen skylder på garden sin, andre på familien, noen på forretningsforbindelser, andre på sine venner og kamerater o.l.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Nei, det er om å gjøre å unngå Gud, og så må selv de dårligste påskudd være god nok unnskyldning. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Hvor velgjørende er det å lese om Moses (Hebr. 11, 24-26), hvorledes de hindringer som forholdene førte med seg, resolutt ble feiet til side for det som samvittighetens overbevisning og hjertets trang drev ham til å søke. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Hvor der du som leser dette? – Der Moses valgte å være?<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Eller er du innviklet forholdene? <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="">3. Jeg kan ikke holde ut!</span></b><span style=""><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Kanskje du som leser dette, tenker slik. Kan du ikke holde ut! Selvfølgelig lønner det seg ikke å begynne, hvis det likevel ikke fører fram.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Men hvorfor vet du at du ikke holder ? <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">- Jeg har prøvd det, sier du. Og det sier du med en viss skråsikkerhet. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">- Ja, og jeg mener at jeg har grunn for min påstand. For jeg vet om så mange som i likhet med meg begynte på en bedre vei en dag. Men de kunne ikke holde ut.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Men hør nå! Hvorfor vil du handle helt annerledes med din frelsessak, enn med dine timelige ting? Om du tar fatt på en sak for å føre den igjennom og det kommer vanskeligheter, så gir du ikke straks opp. Men du fortsetter med ny iver til du får det til.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Se f. eks forsøkene med fly og andre maskiner. Hvor mange menneskeliv er det ikke gått med! Men man har ikke gitt opp for det, men bare fortsatt og tatt lærdom av alle uhell. Man har forbedret og forbedret inntil man fikk det til og gjennom ført det.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Hvorfor holdt ikke du ut? <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">- Jeg kunne ikke, sier du. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Ja, men det var da mange som holdt ut et helt langt liv og avsluttet det med en salig død. Hvordan henger det sammen? <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Hør! <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Det var visst ikke mere en forbigående rørelse og vekkelsesstemning du kjente, enn virkelig frelse ved tro på dine synders forlatelse.<span style=""> </span>Du var kanskje vakt, men ikke omvendt.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Du var ”salig” og glad en stund i stemningen du kom opp i. Men da den la seg, hadde du intet feste i ordet om et fullbrakt verk utenom deg.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Du var ”frelst” når du følte godt. Når følelsen var borte, visste du ikke hva du skulle tro eller ta deg til. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Etter en tid ble det lenger og lenger mellom hver gang du følte nåden i deg. Møtene sluttet kanskje, og du kom inn under andre, sterke påvirkninger. Så tørket alt inn for deg. Du sluttet med å lese Gud ord, med å be og med å holde deg til Guds folk. Og du ble litt etter litt dradd tilbake til dine gamle venner.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Slik gikk det til at du ikke kunne holde ut.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Mener Gud at du kan holde ut?<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Nei, men han sier bestemt at han både vil og kan holde, bevare og føre deg vel fram og hjem. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">5.Mos. 32,10-12.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Jesus sa: Jeg gir dem evig liv, og de skal slett ikke fortapes, og ingen skal rive dem ut av min hånd. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Hvor blir det da av din innvending? Kan du se og erkjenne hvor falsk og feilaktig den er. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Kanskje du nettopp er en av disse som har hatt en troende familie og du var nær dem da de døde. De ble omvendt i ungdommen og nådde kanskje også støvets alder og ble bevart ved Guds makt til det siste. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Inntrykket av deres salige bortgang sitter fast i deg. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Og enda sier du at du ikke kan holde ut. Si heller at du ikke vil begynne, da sier du sant.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="">4. Det er så mange hyklere blant de som sier de er troende, både blant prester og lekfolk, at jeg av den grunn ikke vil ha noe å gjøre med kristendommen.</span></b><span style=""><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Den innvendingen er den beste! Og den brukes derfor med stor trygghet. Den er riktig bekvem å gripe til. Når Gud alene har forbeholdt seg rett og evne til å oppdage hyklere, hvordan kan så nærsynte syndere greie det.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Moses sier i 5. Mos. 29, 29: Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbare er for oss og for våre barn til evig tid, for at vi skal holde alle ordene i denne lov. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Og Jeremias sier (kap. 17, 10): Jeg, Herren ransaker hjerter og prøver nyrer. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Og i Ordspr. 16, 2: Herren veier ånder og hjerter. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Men du har funnet hyklerne, og mange av dem.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Hvis noen bekjenner seg som troende og samtidig lever i åpenbar synd som å banne, tale urent, usedelighet, drikk, bedrageri og tyveri, da er han ikke en hykler men et åpenbart verdensmenneske.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Hyklerne er så kristelige både i bekjennelse og liv at vi antar dem for troende brødre og søstrer i Herren – til en tid, inntil hykleriet kommer til syne i liv og ferd. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Og mange bli aldri oppdaget her i livet. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Hvis jeg med dette budskap når en leser som ennå søker dekning bak en slik innvending, så la meg minne deg om det alvorlige ordet i Rom. 14, 12: <i style="">Så skal da hver og en av oss gjøre Gud regnskap for seg selv.<o:p></o:p></i></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Også hyklerne.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Men også du.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Om nå du og hykleren skulle finne hverandre igjen i lag med de fortapte, hvilken forskjell blir det så mellom dere?<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Det aller sikreste for deg som avskyr hykleriet slik er at du oppriktig omvender deg til Herren. Så kommer du til himmelen, og der skal du bli fri for å være i lag med hyklere. For dit kommer ingen av dem.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">M;en dessuten er din innvending en stor dumhet. I timelige ting bærer du deg da ikke ad på den måten at du av frykt for det uekte skyr og flyr fra det ekte. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Nei, så dum er du ikke.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Det er bare i religionen at en hvilken som helst dumhet går an.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Det er falske penger i omløp. Men det avholder ingen fra å ta imot ekte penger av frykt for at de kanskje kunne være falske. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="">5. Men jeg forstår ikke dette snakket om frelse og en bevisst lykke i Gud, som dere troende taler så mye om.</span></b><span style=""><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Der talte du da sant. For det stemmer med ordets vitnesbyrd: Det naturlige menneske fatter ikke de ting som hører Guds Ånd til. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Og livet i Gud med dets visshet og hvile er Den hellige Ånds verk. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Der sa du sant, du forstår det ikke.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Men bak denne sannhet har du den falske undertone, at når du ikke forstår disse ting, så er du dermed lovlig unnskyldt. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Herren har i sitt ord lovet deg alt det lys du trenger og i tillegg åndelig forståelse, om du bare vil. Hør! Den som vil gjøre hans vilje, skal kjenne om læren er av Gud eller om jeg taler av meg selv. Joh. 7, 17. Sannhetens ånd skal veilede dere til hele sannheten. Joh. 16, 13. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Hvis du bare vil ta imot, vil Guds Ånd gi deg lys – løsning og tro.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Bli stille for sannheten, så skal du snart bli vár at bak alle disse innvendinger og unnskyldninger driver mørket og løgnens ånd sitt spill som 2. Kor. 4, 4 sier: Denne verdens Gud har forblindet de vantros sinn… <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Tenk om du ville komme fram i lyset og dagen og møte din Gud! <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1037930740730880517.post-29151287629451709362007-06-30T01:41:00.000-07:002007-06-30T01:50:18.828-07:00Den trygge hundenEi gammal enkje vart ståande å sjå på ein liten hund som gjekk ved sida av herren sin. Han gjekk så trygt der. Om nokre ungar prøvde å kaste stein på han, var herren hans ved sida og forsvarte han og jaga dei bort.<br /><br />Då tenkte ho og sa halvhøgt: Slik er det med meg og. Om eg berre er ein liten hund, så tek Gud seg av meg.<span style="font-weight: bold;"> Men eg er jo mykje meir enn ein hund. Eg er Guds barn. Det som rammar meg, vedkjem også han. </span>Eg har jo kome inn under ditt tak og du har ansvar for meg.<br /><br />Slik kan ein kristen kjenna seg trygg, sjølv om det er utrygt i verda.<br /><span style="font-size:85%;"><span style="font-style: italic;">(Etter Laurits Nilsen: Livets Brød i Dødens Verden. 1919.)</span></span>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1037930740730880517.post-23359740030106387902007-06-19T01:54:00.000-07:002016-03-12T03:58:10.390-08:00Dreyfus-saken: bilde på frelsen<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal">
<b>Dreyfus - som dømt og frifunnet.<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
<o:p> </o:p><br />
Den franske offiseren Alfred Dreyfus (1859-1935) var jøde. På grunn av sin dyktighet ble han i 1891 valgt inn i generalstaben. Tre år senere ble han arrestert og anklaget for å ha gitt Tyskland militære opplysninger mot betaling og dømt. Han ble utelukket fra hæren, mistet sine borgerrettigheter og forvist til den franske straffekolonien Djevleøya i 1894. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<o:p> </o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Etter krav fra offentligheten ble saken gjenopptatt i 1899, men ble også nå dømt skyldig. Dommen vakte misnøye og presidenten benådet ham. Dreyfus’ venner var ikke fornøyd og fikk saken opp for tredje gang. Dikteren Emil Zola var også en pådriver her.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<o:p> </o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da ble han fullstendig frifunnet i 1906, forfremmet til major og ble medlem av æreslegionen. Det viste seg at dokumentene han var dømt etter, var forfalsket. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<o:p> </o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da Dreyfus ble benådet, slapp han å sone straffen. Han ble løslatt fra Djevleøya og kunne reise hjem til sin familie. Han ble ikke bare fullstendig rettferdiggjort, men også anerkjent for sin innsats for landet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<o:p> </o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- Slik er det med et frelst menneske. Vi blir rettferdiggjort og opphøyet. Men der er en forskjell: Dreyfus var uskyldig i alt han ble anklaget for. Men vi er skyldige og fortjener straff. Det var derfor Jesus kom og gav oss sitt liv og sin død og oppstandelse. Han er uskyldig. Og det blir vi ved troen på Jesus. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<o:p> </o:p></div>
<div class="MsoNormal">
(Delvis etter: J. F. Strombeck: Så stor en frelse. 1949.)<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
</div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1037930740730880517.post-58994013140387293082007-05-31T06:11:00.000-07:002007-05-31T06:14:44.346-07:00Hvordan bli en kristen?<span style="font-style:italic;">Av Øivind Andersen</span><br /><br /><span style="font-weight:bold;">Hvordan blir man en kristen.</span> La oss først høre litt ifra Guds Ord om det.<br /><br /><br />Først i fra Johannes 1.12 "alle dem som tok i mot ham", nemlig Jesus, "dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn". La oss også høre fra 1. Johannes brev noe som er karakteristisk for den som er en kristen. Der står det i kapittel 5 vers 12 "Den som har Sønnen, han har livet; den som ikke har Guds Sønn, han har ikke livet". Å være en kristen er altså det samme som å ha Jesus. Hvordan går det til at et menneske får Jesus? Eller for å si det slik hvordan blir man en kristen?<br /> <br /><br />Først vil jeg spørre deg som hører på, og som dette spørsmålet er aktuelt for. <span style="font-weight:bold;">Ønsker du å bli en kristen?</span> Er det alvor med det spørsmålet for deg? Du blir nemlig ikke en kristen mot din vilje. Hvis du ikke ønsker det og ikke vil det, kan ingen tvinge deg til å bli det. Og det var heller ikke noen hensikt i å gjøre det. Selv om Gud kunne ta oss med fysisk makt og plassere oss inn i sitt rike var det ikke noe gagn i det. For du vet at et samfunn mellom mennesker må være gjensidig. En ung mann kan ikke tvinge en pike til å gifte seg med ham og vente at det skal bli et lykkelig ekteskap. Det må være gjensidig. Slik er det også i forholdet mellom Gud og mennesker, det må være gjensidig. Gud må få virke på oss slik at vi faktisk ønsker å høre han til. Og nå er da spørsmålet om han får lov å virke slik på deg.<br /> <br /><br /><span style="font-weight:bold;">En kristen blir man gjennom overbevisning.</span> Guds Hellige Ånd overbeviser verden, står det. Det vil si overbeviser dem som slett ikke er kristne. Med det resultat at de som lar seg overbevise, de blir det. Og nå er spørsmålet om du hører til dem som vil la deg overbevise. Det begynner med at du kjenner livet tomt. Du skjønner at livet har verken mål eller mening for deg, slik som du har det nå. Det er ikke sikkert du kjenner deg som en så forferdelig stor synder. Men du kjenner det tomt kanskje. Også kan det nok være at det er en eller annen spesiell ting som nager i din samvittighet. Du har gjort noe. Du har sagt noe. Du har vært noe, ikke sant. Det anklager, det dømmer deg. Du skjønner at et eller annet må skje ellers går det galt med deg. La oss nå først ta denne tomhetsfølelsen. Hva er den egentlig? I virkeligheten er det syndefølelse det du har.<br /> <br /><br />En dame kom for mange år siden til en lege, hun følte seg så slapp sa hun. Hun ville ha en styrkemedisin. Legen undersøkte henne og så sa han. De har tuberkulose. Det er tuberkulose de føler sa han. Hun ville ikke tro det. Det er et godt bilde på i dag hvordan mange har det overfor Gud. De føler livet tomt. Det er en som kan si dem hva den tomhetsfølelsen er. Det er Gud. Får han lov å si det til deg? Er du klar over hvem du er? Hva du er, i deg selv? Visst du nå er ærlig mot deg selv og mot Gud. Så fatter du en beslutning om at nå må det bli annerledes med deg. Du kan ikke ha det slik. Det kommer frem en beslutning om at nå vil du bli en kristen. Og jeg har lyst å si deg det er den beste beslutning du tar i ditt liv. Eller har tatt visst du allerede har gjort det. Den skal du aldri behøve å angre på. Men du oppdager nok at denne beslutningen i og for seg, den har ikke gjort deg til en kristen allikevel. Derfor skal ikke du tro at denne beslutningen er unyttig, tvert om, den er meget nyttig og endog meget nødvendig.<br /><br />Og jeg sier det igjen og jeg understreker det, det er den beste beslutning du har tatt i ditt liv. Men nå ønsker du altså å bli annerledes. Også visst du er ærlig så går du inn for det. Hva skjer så? Du oppdager at du har ikke en hel vilje. Selv om mange ting blir forandret i ditt ytre liv visst du har levd meget verdslig før. Så oppdager du at du har motiver som ikke er gode. Du er uren. Du har lyst til det som er Gud imot. Du har ulyst til Gud. Ja, du kjenner at hele ditt hjerte strider mot Gud. Du bekjenner kanskje at du vil være en kristen. Og så er hele ditt indre som et eneste fiendskap mot Gud. Ja kjære deg det er nettopp det du er. Men er du klar over at nå er du blitt overbevist om noe. Nå behøver ingen komme å fortelle deg at du er en synder. Nå vet du det. Du har sett det. Du føler det. Og vet du hva som er skjedd? Det er svar på din bønn. Det er Gud som gjør at du ser at du er slik. Det er ikke Gud som gjør at du er slik. Men som gjør at du ser og føler at du er slik. Du kommer aldeles til kort. Og for å si det kort. Det er jo bare noen få minutter jeg har til rådighet. Du opplever at det er ikke noe stoff i deg til å være en kristen. Da har jeg lyst til å si deg et Ord. Du passer så godt sammen med Jesus.<br /><br />Nå skjønner du at skal du reddes så <span style="font-weight:bold;">må det bli av bare nåde.</span> Da må det bli helt uforskyldt fra din side. Og da må du få noe gratis og uforskyldt av Gud. Og hør nå, det er nettopp dette Gud skjenker og gir deg i et budskap om Jesus. Fordi du er slik som du er, var det Guds Sønn ble menneske. For din og min skyld kom Jesus til verden. For din og min skyld var det han kom inn under våre kår. Han ble født av en kvinne står det, han ble født under loven. Det vil si, han ble født inn under ditt og mitt syndeansvar. Han ble født inn under det regnskap som hviler på deg og meg for vårt liv og dette tok han på seg. Han gjorde opp regnskapet om våre synder på Golgata kors. Der ble ditt synderegnskap gjort opp. Hører du det. <br /><br /><br />Alt hva du er og har gjort og ikke bare det. Men hva du nå føler i deg selv, hva du tenker og hva du mener. Hele ditt eget fiendskap mot Gud det tok Jesus på seg. Og det kjøpte han deg fri fra. For at du isteden skal få eie alt det som han er. Og som Han gjelder for i Himmelen. Dette blir oppsummert slik i det Ordet jeg leste fra Johannes 1.12 "alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn". Det ordet rett som er brukt der er akkurat samme ordet som fullmakt. Du vet hva fullmakt er. Det er å få bruke det som en annen har rett til. I dette tilfellet at du og jeg får lov å bruke det som Guds Sønn alene har rett til. I og med at du vender deg til Jesus og tar Ordet om Jesus til deg. I og med det har du Guds eget tilsagn om at du er Guds barn på Jesu regning og ansvar. Du blir en kristen fra første øyeblikk du vender deg til Jesus for å ta i mot dette. Slik går det til.<br /> <br /><br />Mange spør, ja <span style="font-weight:bold;">hvordan skal jeg få tatt i mot det?</span> Ja bare se på det Ordet i Johannes 1.12, det står der -" alle dem som tok i mot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn". Jesu navn, det betyr at han er hva han heter. Han heter Jesus, det betyr den som Gud bruker til å frelse. Han heter Frelser fordi han er en frelser. Det Jesu navn. Stoler du på dette navn da har du tatt i mot Jesus. Og ta i mot Jesus og å stole på Jesu navn er to uttrykk for en og samme ting. Den som stoler på Jesu navn han er frelst.<br /> <br /><br />Til slutt igjen et ord fra Johannes 1. brev kapittel 5. Jeg siterte fra vers 12 <span style="font-weight:bold;">"Den som har Sønnen, han har livet".</span> Hvordan går det til, å få det. Du ser i vers 10, "Den som tror på Guds Sønn" altså det samme som den som stoler på, setter sin lit til Guds Sønn, "har vitnesbyrdet i seg selv". Det som Gud vitner i Sitt Ord om at han har skjenket og gitt oss i Jesus. Det blir ditt, og også nedlagt i ditt hjerte, ved at du stoler på Jesus. Slik blir du en kristen. Og jeg spør deg, er ikke dette nettopp det du har bruk for. Amen.<br /><br /> <br /><br />(Fra talekasetten "Kristen i hverdagen - Det å være en kristen", av Øivind Andersen , tidligere bibelskolelærer og rektor ved Fjellhaug skoler. Utgitt på Lynor, Gimlekollen Mediasenter, 4633 Kristiansand.)Her hentet fra www.Josafat.noNils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1037930740730880517.post-58925331665312371752007-05-24T08:46:00.000-07:002007-05-24T08:53:35.499-07:00Ein tiggarEin kunstnar skulle laga eit bilete av "<span style="font-weight:bold;">den fortapte sonen</span>" i Luk. 15. Ein dag traff han ein tiggar på gata kledd i fillete, skitne klær. Kunstnaren bad han koma til atelieret sitt neste dag, så skulle han mala bilete av han. <br /><br />Neste dag kom tiggaren, kledd i nye klær, barbert og frisert. Då sa malaren: "Nå kan eg ikkje bruka deg. Du må koma som ein tiggar, slik du i røynda er."<br /><br />Slik er det. Me skal ikkje pynta på oss når me kjem til Jesus. Då kan han ikkje gjera noko for oss. Me må koma slik me i røynda er - som fortapte syndarar som treng nåde for alt.Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1037930740730880517.post-59114467022092974962007-05-19T07:41:00.000-07:002007-06-22T07:09:54.597-07:00Fortellinger<span style="font-weight: bold;">Bær du både meg og pakken!</span><br /><br />En gammel Herrens tjener var trett og sliten. En dag kom han hjem med en pakke til sin kone, som var oppe på loftet. På en stol satt hans lille datter som var krøpling.<br /><br />"Kan jeg få gi pakken til mamma?" sa hun.<br /><br />"Kan du bære pakken, Mina, du som ikke en gang kan bære deg selv?" sa far.<br /><br />Med et smil på leppene svarte Mina: "Å ja, far, la meg bære pakken, og <span style="font-weight: bold;">så bærer du både meg og pakken. Da går det nok!"</span><br /><br />Og da gikk det opp et lys for mannen. Han forstod at slik skulle han også tenke om sin himmelske far. Han skulle bære både dagens byrde og ham selv. -<br /><br />(Etter Laurits Nilsen i Livets brød i dødens verden, 1919.)<br /><br /><br /><span style="font-weight: bold;">Ved den store furua.</span><br /><br />Ei eldre kvinne lå for døden. Hun tenkte på himlen som ventet henne snart. Hun hadde et strevsomt liv bak seg og ønsket å hvile. Mannen satt ved senga hennes, bedrøvet over å måtte si farvel. Han ser at hun er lykkelig tross døden. Han eier ikke det hun har.<br /><br />Da sier den syke kvinnen: "Husker hvor lykkelige vi var da vi var unge og ble forlovet, Karl? Husker du den store furua der vi møttes om kveldene når vi var ferdige med arbeidet? Du sviktet meg aldri da. Jeg ventet aldri forgjeves på deg der. Jeg visste du kom."<br /><br />Mannen gjemte hodet i hendene mens tårene rann. Det var hellige minner om trofast kjærlighet hun lokket fram.<br /><br /><br />"Karl, la meg ikke vente forgjeves på deg ved livets tre. Lov meg at du vil møte meg der."<br /><br />Det var det siste hun sa. Jesus tok henne hjem. Men ved sengen satt en mann som hadde bøyd seg ved korsets fot og hadde satt kurs mot den evige herlighet.<br /><br />Enn du? Svikter du?<br /><br />Du har kanskje også noen som venter på deg. I alle fall venter Jesus på deg. Skal han vente forgjeves? Kjære, gå inn i striden. Er den lang eller kort, hard eller lett - den er verd alt.<br /><br />Kronen vunnet - alt vunnet. Kronen tapt - alt tapt.<br /><br />Du må være med i den store hvite flokk.<br /><br />Tenk når en gang - - !<br /><br />(Etter H. E. Wisløff: Aldri alene.)<br /><br /><p class="MsoNormal"><b style=""><span style="">Dreyfus - som dømt og frifunnet.<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p><br />Den franske offiseren Alfred Dreyfus (1859-1935) var jøde. På grunn av sin dyktighet ble han i 1891 valgt inn i generalstaben. Tre år senere ble han arrestert og anklaget for å ha gitt Tyskland militære opplysninger mot betaling og dømt. Han ble utelukket fra hæren, mistet sine borgerrettigheter og forvist til den franske straffekolonien Djevleøya i 1894. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Etter krav fra offentligheten ble saken gjenopptatt i 1899, men ble også nå dømt skyldig. Dommen vakte misnøye og presidenten benådet ham. Dreyfus’ venner var ikke fornøyd og fikk saken opp for tredje gang. Dikteren Emil Zola var også en pådriver her.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Da ble han fullstendig frifunnet i 1906, forfremmet til major og ble medlem av æreslegionen. Det viste seg at dokumentene han var dømt etter, var forfalsket. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Da Dreyfus ble benådet, slapp han å sone straffen. Han ble løslatt fra Djevleøya og kunne reise hjem til sin familie. Han ble ikke bare fullstendig rettferdiggjort, men også anerkjent for sin innsats for landet.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">- Slik er det med et frelst menneske. Vi blir rettferdiggjort og opphøyet. Men der er en forskjell: Dreyfus var uskyldig i alt han ble anklaget for. Men vi er skyldige og fortjener straff. Det var derfor Jesus kom og gav oss sitt liv og sin død og oppstandelse. Han er uskyldig. Og det blir vi ved troen på Jesus. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">(Delvis etter: J. F. Strombeck: Så stor en frelse. 1949.)<o:p></o:p></span></p> <p style="font-weight: bold;" class="MsoNormal">Ein tiggar</p><p class="MsoNormal">Ein kunstnar skulle laga eit bilete av "<span style="font-weight: bold;">den fortapte sonen</span>" i Luk. 15. Ein dag traff han ein tiggar på gata kledd i fillete, skitne klær. Kunstnaren bad han koma til atelieret sitt neste dag, så skulle han mala bilete av han.<br /><br />Neste dag kom tiggaren, kledd i nye klær, barbert og frisert. Då sa malaren: "Nå kan eg ikkje bruka deg. Du må koma som ein tiggar, slik du i røynda er."<br /><br />Slik er det. Me skal ikkje pynta på oss når me kjem til Jesus. Då kan han ikkje gjera noko for oss. Me må koma slik me i røynda er - som fortapte syndarar som treng nåde for alt.<br /><span style=""><span style=""> </span><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal"><span style=""><o:p><br /></o:p></span></p>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1037930740730880517.post-14797435799474581562007-05-14T08:21:00.000-07:002007-05-14T08:43:37.074-07:00Anfektelse og tvilDe gamle talte mye mer om anfektelse enn vi gjør i dag. De hadde mye strev med synden, og det var ikke like lett alltid å tro at de var frelst. De kjente godt til djevelens anklager i sjela. <br /><br />Denne slags tvil er ikke først og fremst usikkerhet på om Gud er til eller om kristendommen er den eneste rette religion. Slike spørsmål kan være tunge nok å bære. <br /><br />Men i anfektelsen spør vi oss selv: Er jeg egentlig en rett kristen? Vil jeg bli frelst når jeg dør, eller går jeg fortapt? Det er store og tunge spørsmål, og vi finner ikke svar. Alt vitner imot at jeg har det rett. Det er som noen sier: "Du er ikke så at nåden i Kristus deg tilhøre må." <br /><br />Ikke minst står vårt eget kristenliv der som en anklager. Hvordan kan jeg være et Guds barn som kjenner på så mye ondt i mitt indre? Og jeg har så ofte latt det onde komme fram i ord og gjerning. Gud kan ikke ha slike mennesker i sitt rene og hellige rike. <br /><br />Dermed føler vi at det er svik i ånden. Jeg har ikke vært åpen nok og bekjent alt for Gud og mennesker. Kanskje det er noen skjulte synder i mitt liv, noe jeg ikke husker, men som jeg har gjort mot noen? <br /><br />Noen du kjenner er død. Talte jeg med dem om Gud? tenker du gjerne. Benyttet jeg alle anledninger til å vitne for dem? Og så kommer det ene etter det andre og står som anklagere ved en domstol der det gjelder mitt liv. Og dommen er nådeløs: du kan ikke være en kristen! <br /><br />-- Da er det Jesus så gjerne vil komme deg riktig nær. Han prøver å få deg stille, og så hvisker han inn i hjertet ditt: Mitt blod det rant for deg! Det var nettopp for slike som ikke får det til og som kjenner på så mange feil og mangler nettopp ved kristenlivet - det var for slike jeg døde, sier Jesus. <br /><br />Han har aldri sagt at han frelser de fullkomne. Det finnes jo ingen i hele verden som har alt på det tørre. Når Herren ser på verden, ser han bare syndere. Og der han møter noen som er i nød, taler han ømt og kjærlig: "Men slik er dog jeg, at jeg tar imot selv en synder som deg."<br /><br />Og da får vi stemme i med Rosenius: <span style="font-weight:bold;">"Minnes hans seier, husk hva du eier, ikke i deg, men i Frelseren kjær: Ren og rettferdig, himmelen verdig, ikke i deg, men i Jesus du er!" </span><br /><br />Da er det godt å leve - likevel. For da gjelder Jesu liv, og ikke mitt.Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1037930740730880517.post-34078197794958414082007-05-08T03:39:00.000-07:002007-05-09T02:13:32.282-07:00Hva er kristendom?Det er mange meninger om det meste i vår tid. Det må vi ta på alvor i den forstand at vi viser til kilden for kristen tro. Det har alltid vært Bibelen og det kan ikke være noe annet. <br /><br />I Bibelen finner vi noen hovedlærdommer om hva kristen tro og liv er. Og da ser vi straks at det ikke har noe med kultur og kunst å gjøre. Det handler ikke først og fremst om det ytre, menneskelige livet vårt. Det er et hovedspørsmål om vi skal få det godt eller å gjøre godt. Det må vi være nøye med når vi tenker på kristendom.<br /><br />Kristendom er først og fremst en hjertesak. Det handler om vårt forhold til den evige og allmektige Gud. Og det er å ha fred med Gud og ha sitt navn skrevet i himmelen.<br /><br />Da taler Bibelen om <span style="font-weight:bold;">noen kjerneord</span>:<br /><br />1. Først: Vi ble skapt av Gud som fullkomne mennesker. Adam og Eva levde en tid i Guds nærhet. Alt var i orden. (1. Mos. 11-2.)<br /><br />2. Dernest: En fryktelig dag kom i Edens hage - da mennesket falt i synd. Djevelen fristet og mennesket falt og gjorde mot Guds vilje. Det var ikke en uskyldig lek i hagen der Eva tok et eple. Det var et totalt brudd med Gud. Det ser vi av det som hendte etterpå: De ble drevet ut av hagen og dermed ut fra Guds nærhet. (1.Mos. 3).<br /><br />Dersom mennesket hadde forblitt i den tilstand, ville alle vært borte fra Gud i evighet og dermed evig fortapt. Mennesket kunne aldri helbrede seg selv for synden. <br /><br />3. Da gjorde Gud noe: Han gav dem et løfte: En dag skulle Gud sende en som kunne gjenopprette fallet og vise menneskene en vei tilbake til Gud. <br /><br />Dette gjorde Jesus da han kom - og til slutt døde på korset. Han ropte: Det er fullbrakt! Da var frelsen ferdig for alle. Det er forsoningen og det veldige frelsesverk Gud gjorde i Kristus. <br /><br />4. Hvem som helst kan nå komme og ta imot frelsen som en gave - det vi kaller nåde. Når Gud har gjort alt som skal til, kan han ikke anklages for urettferdighet. Det er ikke sant at Gud sender noen til helvete. Dit velger menneskene å gå selv. Og det er enkelt å gjøre det: Du bare vraker Jesus og frelsen, da er du på den veien. <br /><br />Så radikal er den kristne sannhet.<br /><br />Men så høyt elsker Gud denne verden at både gav sin Sønn i døden og gjør alt han kan for å kalle oss til seg. Han kaller fra solens oppgang til dens nedgang, Salme 50, 1. Men vi har et ansvar: vi må faktisk svare på kallet. Det er ikke en gjerning vi gjør, vi bare åpner oss for Guds gave. <br /><br />Har du sagt ja til Guds kall?<br /><br /><span style="font-weight:bold;">Syndenes forlatelse</span><br /><br />Når du kommer til Jesus med din synd, får du høre noen vidunderlige ord. Han sier at han vil tilgi alle syndene. Tilgivelse eller forlatelse er noe stort, det er en himmelsk dimensjon i livet. For det betyr at Gud fjerner synden fra deg, kaster den bak sin rygg, som Guds ord sier. <br /><br />"Han glemmer min synd der ved Golgata høy - han glemmer min synd, men han husker meg." <br /><br />Derfor er syndenes forlatelse så frigjørende. Gud har tatt ansvaret for synden, han løfter liksom byrden av meg og sier: Nå er du fri! <br /><br />Bibelen sier dette mange steder, f. eks. i Efeserbrevet 1, 7: "I ham (Jesus) har vi forløsningen, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom."<br /><br />Det betyr også at Gud har tilgivelse nok for alle mennesker og for alle syndere. Han er rik på miskunn og vilje til å frelse. Og det betyr at frelsen er ganske gratis. Jeg kan ikke fortjene den eller gjøre noe som helst for å bli frelst. Det er betydningen av ordet 'nåde'. <br /><br /><span style="font-weight:bold;">Men SYNDEN?</span><br /><br />Hva skal vi da tenke om synden? <br /><br />Ingen ting er så alvorlig i livet vårt. Derfor må vi ta den alvorlig. Vi kan ikke tenke: Det er ikke så farlig, Gud er ikke så nøye, det vil nok ordne seg. <br /><br />Hele Bibelen sier at Gud tar synden på alvor, uansett størrelse eller form. Her er poenget at vi må bringe hele vårt liv inn i lyset der Gud er (1. Joh. 1, 5 og 7). Det betyr at vi skal erkjenne at synden er vår skyld, vi står selv ansvarlige for det vi har gjort. Det er falskhet å unnskylde seg og mene at andre er skyldige for våre feil. Vi skal ikke skylde på miljøet eller slekta eller noe annet. <br /><br />Når vi står for Gud, er vi der alene. Han ser alt, men han vil at vi skal erkjenne og bekjenne det for hans ansikt. <br /><br />Du har kanskje noen gamle synder som du ikke har ordnet opp i. Kanskje du har tatt noe som ikke var ditt? Eller du har satt ut vonde rykter om mennesker? Eller du har gjort galt mot et menneske. Du banner kanskje og hyser urene tanker i ditt hjerte. Noe er kanskje kjærere for deg enn Gud? Og du har ikke vært så nøye med Herrens dag. <br /><br />Her har du snart hele rekken av Guds bud. Og en predikant sa for mange år siden i en vekkelse: Gud slår ikke av på et eneste bud, han mener alt. <br /><br />Hva skal vi gjør nå?<br /><br />Jeg har sagt det før: Gå til Gud og bekjenn, si synden med det rette navn. Har du tatt noe som ikke er ditt, skal du si det rett ut: Jeg er en tyv. Og deretter går du tilbake til din venn med tyvegodset. Vi skal gjøre opp for oss mellom mennesker også. <br /><br /><span style="font-style:italic;">"Når Jesus kommer med sin nåde og legger den på hjertets sår, <br />når synderen har sett sin våde og med sin nød for Jesus står,<br />Da slukkes sorgen salig ut, da blir det glede stor i Gud." <br /></span>(M. B. Landstad).Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1037930740730880517.post-65103627341444567102007-05-08T02:58:00.000-07:002007-05-08T03:39:02.848-07:00Vil du bli frelst?Jesus innbyr alle til å komme til seg, det sier han i Mat. 11, 28: Kom til meg, alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile.<br /><br />Det er et veldig løfte fra Guds egen Sønn. Og han holder sitt ord. Det kan mange vitne om. <br /><br />Men du vil møte motstand når du vil omvende deg til Gud. Noen mennesker vil kanskje ikke like det, men hovedmotstanden kommer fra Djevelen som aldri lar noen anledning gå fra seg. Han gjør alt det han kan for å hindre at du skal bli en kristen<br /><br />Da er det godt å vite at Jesus er den sterkeste av alle, slik han sier i Luk. 11, 22.Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0