tirsdag 8. mai 2007

Hva er kristendom?

Det er mange meninger om det meste i vår tid. Det må vi ta på alvor i den forstand at vi viser til kilden for kristen tro. Det har alltid vært Bibelen og det kan ikke være noe annet.

I Bibelen finner vi noen hovedlærdommer om hva kristen tro og liv er. Og da ser vi straks at det ikke har noe med kultur og kunst å gjøre. Det handler ikke først og fremst om det ytre, menneskelige livet vårt. Det er et hovedspørsmål om vi skal få det godt eller å gjøre godt. Det må vi være nøye med når vi tenker på kristendom.

Kristendom er først og fremst en hjertesak. Det handler om vårt forhold til den evige og allmektige Gud. Og det er å ha fred med Gud og ha sitt navn skrevet i himmelen.

Da taler Bibelen om noen kjerneord:

1. Først: Vi ble skapt av Gud som fullkomne mennesker. Adam og Eva levde en tid i Guds nærhet. Alt var i orden. (1. Mos. 11-2.)

2. Dernest: En fryktelig dag kom i Edens hage - da mennesket falt i synd. Djevelen fristet og mennesket falt og gjorde mot Guds vilje. Det var ikke en uskyldig lek i hagen der Eva tok et eple. Det var et totalt brudd med Gud. Det ser vi av det som hendte etterpå: De ble drevet ut av hagen og dermed ut fra Guds nærhet. (1.Mos. 3).

Dersom mennesket hadde forblitt i den tilstand, ville alle vært borte fra Gud i evighet og dermed evig fortapt. Mennesket kunne aldri helbrede seg selv for synden.

3. Da gjorde Gud noe: Han gav dem et løfte: En dag skulle Gud sende en som kunne gjenopprette fallet og vise menneskene en vei tilbake til Gud.

Dette gjorde Jesus da han kom - og til slutt døde på korset. Han ropte: Det er fullbrakt! Da var frelsen ferdig for alle. Det er forsoningen og det veldige frelsesverk Gud gjorde i Kristus.

4. Hvem som helst kan nå komme og ta imot frelsen som en gave - det vi kaller nåde. Når Gud har gjort alt som skal til, kan han ikke anklages for urettferdighet. Det er ikke sant at Gud sender noen til helvete. Dit velger menneskene å gå selv. Og det er enkelt å gjøre det: Du bare vraker Jesus og frelsen, da er du på den veien.

Så radikal er den kristne sannhet.

Men så høyt elsker Gud denne verden at både gav sin Sønn i døden og gjør alt han kan for å kalle oss til seg. Han kaller fra solens oppgang til dens nedgang, Salme 50, 1. Men vi har et ansvar: vi må faktisk svare på kallet. Det er ikke en gjerning vi gjør, vi bare åpner oss for Guds gave.

Har du sagt ja til Guds kall?

Syndenes forlatelse

Når du kommer til Jesus med din synd, får du høre noen vidunderlige ord. Han sier at han vil tilgi alle syndene. Tilgivelse eller forlatelse er noe stort, det er en himmelsk dimensjon i livet. For det betyr at Gud fjerner synden fra deg, kaster den bak sin rygg, som Guds ord sier.

"Han glemmer min synd der ved Golgata høy - han glemmer min synd, men han husker meg."

Derfor er syndenes forlatelse så frigjørende. Gud har tatt ansvaret for synden, han løfter liksom byrden av meg og sier: Nå er du fri!

Bibelen sier dette mange steder, f. eks. i Efeserbrevet 1, 7: "I ham (Jesus) har vi forløsningen, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom."

Det betyr også at Gud har tilgivelse nok for alle mennesker og for alle syndere. Han er rik på miskunn og vilje til å frelse. Og det betyr at frelsen er ganske gratis. Jeg kan ikke fortjene den eller gjøre noe som helst for å bli frelst. Det er betydningen av ordet 'nåde'.

Men SYNDEN?

Hva skal vi da tenke om synden?

Ingen ting er så alvorlig i livet vårt. Derfor må vi ta den alvorlig. Vi kan ikke tenke: Det er ikke så farlig, Gud er ikke så nøye, det vil nok ordne seg.

Hele Bibelen sier at Gud tar synden på alvor, uansett størrelse eller form. Her er poenget at vi må bringe hele vårt liv inn i lyset der Gud er (1. Joh. 1, 5 og 7). Det betyr at vi skal erkjenne at synden er vår skyld, vi står selv ansvarlige for det vi har gjort. Det er falskhet å unnskylde seg og mene at andre er skyldige for våre feil. Vi skal ikke skylde på miljøet eller slekta eller noe annet.

Når vi står for Gud, er vi der alene. Han ser alt, men han vil at vi skal erkjenne og bekjenne det for hans ansikt.

Du har kanskje noen gamle synder som du ikke har ordnet opp i. Kanskje du har tatt noe som ikke var ditt? Eller du har satt ut vonde rykter om mennesker? Eller du har gjort galt mot et menneske. Du banner kanskje og hyser urene tanker i ditt hjerte. Noe er kanskje kjærere for deg enn Gud? Og du har ikke vært så nøye med Herrens dag.

Her har du snart hele rekken av Guds bud. Og en predikant sa for mange år siden i en vekkelse: Gud slår ikke av på et eneste bud, han mener alt.

Hva skal vi gjør nå?

Jeg har sagt det før: Gå til Gud og bekjenn, si synden med det rette navn. Har du tatt noe som ikke er ditt, skal du si det rett ut: Jeg er en tyv. Og deretter går du tilbake til din venn med tyvegodset. Vi skal gjøre opp for oss mellom mennesker også.

"Når Jesus kommer med sin nåde og legger den på hjertets sår,
når synderen har sett sin våde og med sin nød for Jesus står,
Da slukkes sorgen salig ut, da blir det glede stor i Gud."
(M. B. Landstad).

Ingen kommentarer: