Dreyfus - som dømt og frifunnet.
Den franske offiseren Alfred Dreyfus (1859-1935) var jøde. På grunn av sin dyktighet ble han i 1891 valgt inn i generalstaben. Tre år senere ble han arrestert og anklaget for å ha gitt Tyskland militære opplysninger mot betaling og dømt. Han ble utelukket fra hæren, mistet sine borgerrettigheter og forvist til den franske straffekolonien Djevleøya i 1894.
Etter krav fra offentligheten ble saken gjenopptatt i 1899, men ble også nå dømt skyldig. Dommen vakte misnøye og presidenten benådet ham. Dreyfus’ venner var ikke fornøyd og fikk saken opp for tredje gang. Dikteren Emil Zola var også en pådriver her.
Da ble han fullstendig frifunnet i 1906, forfremmet til major og ble medlem av æreslegionen. Det viste seg at dokumentene han var dømt etter, var forfalsket.
Da Dreyfus ble benådet, slapp han å sone straffen. Han ble løslatt fra Djevleøya og kunne reise hjem til sin familie. Han ble ikke bare fullstendig rettferdiggjort, men også anerkjent for sin innsats for landet.
- Slik er det med et frelst menneske. Vi blir rettferdiggjort og opphøyet. Men der er en forskjell: Dreyfus var uskyldig i alt han ble anklaget for. Men vi er skyldige og fortjener straff. Det var derfor Jesus kom og gav oss sitt liv og sin død og oppstandelse. Han er uskyldig. Og det blir vi ved troen på Jesus.
(Delvis etter: J. F. Strombeck: Så stor en frelse. 1949.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar