Frafall 2.

Del II. Uttalelser.

La oss først se på noe som er skrevet om saken Frafall.  Her er det ikke tale om rykter eller noe vi husker fra en samtale eller mener vi har lest et sted. Vi skal hente fram noen uttalelser om muligheten for frafall. De er hentet fra norsk oversettelse og fra engelsk.

Den første er H. A. Ironside i heftet Den troendes evige trygghet, utgitt i Norge av Emmaus u.å. Den engelske utgaven er utgitt av forlaget Loizeaux i USA i 1934. Den norske utgaven er mindre og har ikke alt med. Vi bruker begge utgaver her.

Ironside har et meget sterkt og utvetydig uttrykk om dette: «Når vi taler om den troendes evige trygghet, mener vi  at når en synder er blitt født på ny ved Ordet og Guds Ånd, i samme øyeblikk som han mottar et nytt liv og en ny natur, er blitt delaktig i guddommelig natur, når han er blitt rettferdiggjort fra enhver anklage innfor Guds trone, så er det absolutt umulig at det menneske noen gang igjen skulle bli en fortapt sjel» (s. 5).

Hvis vi korter ned denne lange setningen, får vi det enklere: Når en synder er blitt født på ny, er det absolutt umulig at det menneske noen gang igjen skulle gå fortapt. Det er «engang frelst alltid frelst.». Og han mener ikke slike mennesker som bare sier de er frelst eller har tatt imot Jesus. Han mener de som er virkelig frelst.

Det er sterkt sagt. Jeg har alltid reagert på det. Han begrunner det først med Jesu fullkomne offer på korset. De som bygger sitt liv der, er evig trygge. I tillegg sier han: De som nekter det, ringakter Kristi fullkomne verk. s. 8. Når det gjelder framtidige synder, sier han: «I det øyeblikk du tar imot den Herre Jesus som din Frelser er ditt ansvar som en synder overfor dommens Gud forbi for alltid.»  s. 10.

Et annet argument er at Ånden er utholdende og vil fullføre gjerningen så du når fram. Han har makt nok til å bøye din vilje som en troende for å fullføre verket. Jfr. Fil. 1, 6. Og han sier: «Jeg tror at alle hellige som virkelig tilhører Gud skal til slutt komme til himmelen.» s. 12. Det er altså hans personlige oppfatning han viser til her.

En annen stor forkynner og skribent er James Montgomery Boice. I sin store Johannes-kommentar på nesten 1500 sider skriver han slik om kap. 10. 27-29: «Disse versene taler også om at Gud bevarer sine hellige. Det betyr at de lærer oss at ingen av dem som Gud har kalt til å tro på Kristus vil bli fortapt. Hvordan kan de det hvis Gud er ansvarlig for deres frelse? Jesus sier: Jeg gir dem evig liv.

Vi ser at han bruker bibelverset som grunnlag for sin tro. I Joh. 10.28-29 står det at ingen skal rive dem ut av Jesu hånd, og ingen kan rive dem ut av Faderens hånd. Derfor skal de ikke fortapes. Vi skal senere se at det kan bety noe mer. Og slik er det med flere bibelvers som blir brukt. Han skriver om dette emnet også i andre bøker.

En tredje forkynner vi må ha med oss her er Arthur W. Pink. Han har en egen bok om emnet: Eternal security (Evig sikkerhet). Her taler han grundig om flere sider ved den troende sikkerhet og avslutter kapitlet om sikkerhetens natur (hvordan sikkerheten er) slik: «Det Skriften lærer oss er at det aldri var og aldri vil bli og aldri kan bli et totalt og endelig frafall hos en som virkelig har blitt omvendt og tror (har tillit) til Kristus.» s. 29.  

Til slutt nevner vi vekkelsespredikanten Jonathan Edwards på 1700-tallet i New England, USA. Han sier i en artikkel om å bli bevart: «Sanne troende faller aldri bort og går fortapt,» og viser til Joh. 3,18. De som faller fra, har aldri vært troende. Denne artikkelen er for øvrig tatt inn som et kapittel i en bok om reformert teologi (kalvinisme), utgitt i 1971 av Sovereign grace Forlag: «Five points of Calvinism».  Det viser at denne læren er aktuell i vår tid.

Vi har sett at denne læren spres i vår tid, også i vårt land. I vår digitale tid kommer alt nærmere oss i alle land. Det betyr ikke så mye lenger om noe er gitt ut i USA eller Japan. Internett er over alt og binder verden sammen også på denne måten. Og vi har derfor enda større grunn til å være våkne. I neste del skal vi se på noen av de skriftstedene som blir brukt i denne læren.

NDH.